Over 1.700 pågrepet under protester i Frankrike

Flere enn 1.700 mennesker er pågrepet i protester og opptøyer i Frankrike denne helgen. Til sammen demonstrerte lørdag over 130.000 personer.

Denne artikkelen er over to år gammel

Det er protestbevegelsen «de gule vestene» som står bak demonstrasjonene en rekke steder i Frankrike.

Ifølge innenriksdepartementet ble 1.723 mennesker pågrepet i den siste runden med demonstrasjoner. Av disse er 1.220 plassert i varetekt.

1.082 av de pågrepne deltok i protester og opptøyer i Paris. Dette er et langt høyere antall enn under den forrige runden med demonstrasjoner i den franske hovedstaden. De materielle ødeleggelsene var også betydelig mer omfattende denne gangen, ifølge myndighetene.

Skjøt gummikuler

Også i Marseille, Bordeaux, Lyon og Toulouse oppsto det sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti. Noen grupper av demonstranter satte fyr på biler og barrikader, mens vinduer ble knust. Politiet har opplyst at over 130 mennesker ble skadd.

I Paris skjøt politiet gummikuler for å hindre at demonstranter samlet seg rundt presidentpalasset. I tillegg ble det brukt vannkanoner og tåregass.

– Macron, gå av! ropte demonstranter på hovedgata Champs-Élysées. Det er ventet at president Emmanuel Macron skal holde en tale om demonstrasjonene i løpet av de neste dagene.

Støtte i befolkningen

Protestene har pågått fire helger på rad, og det samlede antallet demonstranter lørdag var omtrent det samme som 1. desember.

Demonstrasjonene begynte som en protest mot økte drivstoffavgifter, men har utviklet seg til en bredere bevegelse med krav om bedre levekår for vanlige franskmenn. Samtidig krever demonstrantene økte skatter for folk med høy inntekt for å utjevne økonomiske forskjeller.

Mens bare en snau firedel av den franske befolkningen er fornøyd med president Macron, har meningsmålinger vist at over 70 prosent støtter «de gule vestene» – tross ødeleggelsene og opptøyene som noen av demonstrantene står bak.

Macron har allerede latt seg presse til å droppe den planlagte økningen i drivstoffavgiftene som først utløste protestene. Avgiftsøkningen var ment som et miljøtiltak for å kutte CO2-utslippene fra veitrafikken.