Sterke reaksjoner på at Storbritannia har gitt grønt lys for utlevering av Assange

To uker forsinket kom beskjeden fra den britiske regjeringen: WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres til USA, der han risikerer mange års fengsel.

Etter at saken hans har rullert i det britiske rettsvesenet i over et tiår, besluttet regjeringen fredag at han skal utleveres til USA. Det er ventet at Assange anker avgjørelsen.
  • NTB-AFP
Publisert: Publisert:

WikiLeaks varslet kort tid etter kunngjøringen at avgjørelsen kommer til å bli anket, noe som må gjøres innen to uker.

– Dette er en mørk dag for pressefriheten og for det britiske demokratiet, skriver WikiLeaks i en uttalelse.

Norsk journalislag (NJ) kaller fredagens beslutning «et dramatisk tilbakeslag for pressefriheten».

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) vil på sin side ikke kritisere den britiske regjeringen. Hun sier hun forutsetter at Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

– Dette er en krevende sak. Vi må respektere den pågående prosessen, inkludert de britiske domstolenes og øvrige myndigheters vurdering av saken, sier hun i en skriftlig uttalelse til NTB.

– Må skrive under

Det er den britiske innenriksministeren Priti Patel som nå har godkjent at Storbritannia vil etterkomme USAs begjæring om å få ham utlevert.

– Ministeren må skrive under en ordre om utlevering, med mindre det er noe som hindrer at en slik ordre utstedes, heter det i en uttalelse fra innenriksdepartementet.

I USA risikerer Assange opptil 175 års fengsel hvis han blir kjent skyldig i alle de 18 tiltalepunktene – blant annet i spionasje. Bakgrunnen for tiltalen er at Assange og WikiLeaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om blant annet USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

En britisk domstol avviste i januar 2021 begjæringen om utlevering, men avgjørelsen ble senere omgjort av en høyere rettsinstans. I januar i år besluttet High Court i London at utleveringssaken kunne ankes, men også denne kjennelsen ble satt til side. Saken havnet dermed på Patels bord.

– Dramatisk for pressefriheten

Norske presseorganisasjoner var raskt ute med å fordømme avgjørelsen.

– Presseorganisasjoner over hele verden har jobbet mot at Julian Assange skal bli utlevert. WikiLeaks’ avsløringer bidro til at verden fikk vite om overgrep og menneskerettighetsbrudd under krigene i Afghanistan og Irak. Straffeforfølging av Assange vil være ødeleggende for både pressefriheten og ytringsfriheten i verden, skriver NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en epost til NTB.

Han får følge av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

– Det er åpenbart et tilbakeslag for pressefrihet og ytringsfrihet. Jeg mener det er viktig å følge med på hva som skjer videre, sier Floberghagen til Medier24.

– Hårreisende

– Dette er helt skandaløst og et alvorlig angrep på ytrings- og pressefriheten, skriver Rødts Sofie Marhaug i en epost til NTB.

Marhaug er initiativtaker bak Stortingets støttegruppe for Assange. Hun sier hun nylig skrev et brev til den britiske ministeren og oppfordret henne til ikke å utlevere WikiLeaks-grunnleggeren.

– Utleveringen innebærer at publisister og varslere kan straffeforfølgelses i en stat de verken kommer fra eller har oppholdt seg i, for å ha avslørt denne statens krigsforbrytelser. Det er hårreisende og et angrep på ytringsfriheten og demokratiet, skriver Marhaug.

Hun krever at utenriksministeren sier fra om at britenes beslutning er «fullstendig uakseptabel».

Også Amnesty International Norge reagerer sterkt. Organisasjonen frykter at Assange vil få en urettferdig rettssak og utsettes for mishandling i fengselet.

– Assange risikerer å bli fengselet under grusomme og umenneskelige forhold. Og ikke minst å bli dømt til mange års fengsel for å ha brukt sin ytringsfrihet, sier generalsekretær John Peder Egenæs.

Rettslig maraton

Saken til Assange har versert i det britiske rettsvesenet i over ti år. I 2010 anmeldte to svenske kvinner ham for voldtekt og seksuelle overgrep, noe som førte til en internasjonal etterlysning. To år senere ble det besluttet at han kunne utleveres til Sverige. Assange søkte da tilflukt i Ecuadors ambassade i London, der han ble i sju år.

Etter at Ecuador trakk tilbake beskyttelsen i april 2019, ble Assange pågrepet, og siden har han sittet i et høysikkerhetsfengsel utenfor London. Sverige har siden henlagt overgrepssaken.

Tidligere i mai har Europarådets kommissær for menneskerettigheter, en rekke journalistorganisasjoner, og åtte norske stortingsrepresentanter bedt om at Assange ikke utleveres til USA.

Amerikanske myndigheter sier at hvis Assange blir stilt for retten og kjent skyldig, skal han få mulighet til å sone dommen i hjemlandet Australia.

Publisert:
  1. Julian Assange
  2. WikiLeaks

Mest lest akkurat nå

  1. – Nesten alle foreldre velger instinktivt det farligste stedet

  2. Fra terningkast 1 til 6: Sjekk hvilke retter du bør velge – og hvilke du bør styre unna

  3. Ungdommer hedret Marte (19) og Tor Martin (19) med bilkortesje: – De var så forelska

  4. Sandnes-kvinne døde – mann i 20-årene siktet for uaktsom kjøring

  5. Denne klokken skulle redde liv – nå er selskapet konkurs

  6. – Den har legendestatus i sykkelmiljøet