Kan lappeteppet Syria holdes samlet?

Syrias seierssikre hersker Bashar al-Assad er avhengig av milits og soldater utenfra. Er dette undergangen for et samlet Syria?

  • Anders Jerichow
    Aftenbladet/Politiken
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Taperne i Syria-konflikten er lette å få øye på: Sivilbefolkningen, som i mars 2011 begynte å demonstrere for politisk frihet, er i dag borte. Etter seks og et halvt års krig og 400.000 drepte er sivile, ubevæpnede systemkritikere ute av spillet – på flukt, drept eller undertrykt.

Vinnerne er det vanskeligere å definere.

Bashar al-Assad, den syriske diktatoren, har inntil videre overlevd. Landet hans er i ruiner, rundt halvparten av Syrias borgere er på flukt fra hjemmene sine, og styrkene hans er – på tross av militære seirer – svakere enn noensinne. Likevel virker den syriske diktatoren stadig mer sikker på seier.

Syrias presdient Bashar al-Assad holder på makten ved hjelp av Russland og Iran.

En sterk hær

Med sine drøyt 300.000 soldater før krigen ble hæren hans regnet som en av Midtøstens sterkeste. I dag er den halvert til høyst 150.000 soldater, spesielt fordi unge menn i stort grad har unngått militærtjeneste eller desertert fremfor å kjempe for Assad. Mange er drept.

Det etterlater Assad med stadig færre soldater og store deler av landet under andres kontroll.

Disse ungene har sikret seg middagen, og er glade. De bor i byen al-Rai town nord i Aleppo i Syria. Bildet er tatt i januar 2017.

Hvis Assad sliter med å kontrollere det vestlige Syria med restene av hæren sin, hvordan vil han da kunne gjenvinne makten over hele landet?

Minst 25 militser

Mellom 150.000 og 200.000 militsfolk, organisert i minst 25 militser, har blitt en uvurderlig ressurs for Assad, rapporterer nyhetsbyrået Middle East Eye.

En av de mest dominerende er NNF, De nasjonale forsvarsstyrker, som siden 2012 har kjempet side om side med den syriske hæren. De mottar ifølge Middle East Eye høyere lønn enn Assads soldater – mellom 100 og 300 amerikanske dollar (ca. 780–2.340 kroner) i måneden, mens det offisielle militæret kun betaler rekruttene sine 10 dollar i måneden (ca. 78 kroner). NNF-militsen lar i motsetning til hæren soldatene sine slåss for sin egen by eller landsby. Det gir dem mer motivasjon til å kjempe – og også mer makt på hjemmefronten.

Militsen, som er støttet av Iran, har derfor fått egne interesser, og den syriske nettavisen Al-Souria rapporterer at NNFs ledere i dag er mer lojale overfor Iran enn Assad.

Allierte er også en risiko

Det er ett av Assads problemer: Ikke bare å gjenvinne territorial makt, ikke bare å oppnå kontroll over militsene som har kjempet mot ham, men også å oppnå kontroll over militsene som har kjempet for ham. Lokale makthavere har blitt en risiko for regimet hans.

Dessuten hevder kritikerne hans at iranske rådgivere i dag har stor innflytelse på viktige beslutninger langt inne i det syriske regjeringsapparatet. Han hadde ikke overlevd uten iranskfinansierte militser og hjelp fra den iranske revolusjonsgarden. I dag ville det være svært risikabelt – bortimot selvmord – for Assad å gi avkall på støtten fra Iran, Russland, Libanon og Irak.

River i hver sin ende

Både fiendene og vennene hans har egne forestillinger om Syrias framtid. De stemmer ikke overens med Assads drøm om igjen å herske over hele Syria, håndheve lov og rett i hele landet og kontrollere grensene. Krigen om lokal kontroll raser fortsatt.

Libanesiske Hizbollah-soldater, som finansieres av Iran, har forsvart Assad mot Syrias sunni-militser og kjemper fortsatt mot ekstremistiske jihadister og moderate opprørere nordvest i Syria. Samtidig har Hizbollah okkupert store landområder mellom storbyen Homs og den libanesiske grensen. Det utfordrer Libanons nasjonale hær på den andre siden av grensen, men også Assads hær på den syriske siden. Hizbollah kan ikke unnværes der de kjemper for Assad. Og inntil videre bestemmer de selv – sammen med Iran – om de vil bli i Syria eller reise hjem til Libanon.

Kampene i nord

Lenger mot nord, i Idlib-provinsen nordvest i Syria, kjemper både ekstremistiske opprørsmilitser og den moderate FSA-militsen for kontroll. Fra sør angriper syriske soldater med støtte fra Irans revolusjonsgardister og Hizbollah. Fra nord er Tyrkia opptatt av å få kontroll over grenseområdene.

Tyrkia har sendt soldater inn i Syria ved byen Jarablus, delvis for å støtte FSA og etablere en «sikker sone», som nærmere 45.000 syriske flyktninger har vendt tilbake til, og delvis for å hindre kurdiske militser i å ta makten langs hele den vestlige delen av grensen til Tyrkia. Russland og Iran lar Tyrkia forfølge sine interesser i området.

YPG, kurderne

Øst for elven Eufrat har den kurdiske YPG-militsen i flere år kontrollert og styrt sitt eget område. De drømmer om selvstyre eller løsrivelse fra Syria. Det er en av Syrias sterkeste militser, og den kan få bruk for all sin styrke.

Både Assad og de fleste militsene – enten de er lojale overfor regimet eller i opposisjon – vil motsette seg at kurdere løsriver et stykke av Syria.

I det østlige Syria har Assads styrker nettopp vunnet en av sine største seire ved å ta makten over foreløpig halvparten av oljebyen Deir ez-Zour fra Den islamske staten. Syria har lidd økonomisk under at IS i flere år har hatt oljepumpene.

Sånn så det ut i byen Raqqa i Syria den 19. august 2017- Fortsatt holder Den islamske staten (IS) stand i deler av byen.

IS mister Raqqa

Nord for Deir ez-Zour og sør for de kurdiske kantonene kjemper IS-bevegelsen for å unngå et uunngåelig nederlag. Bevegelsen har ikke bare mistet oljekildene sine i Deir ez-Zour, men er også i ferd med å bli fortrengt fra «hovedbyen» sin, Raqqa. Her er det imidlertid kurdiske og arabiske opprørere i SDF, «De syriske demokratiske styrker» – ikke Assads regjeringshær – som rykker inn med støtte fra amerikanske spesialstyrker.

IS sine siste hellige krigere er på vei gjennom ørkenen mot øst, mot den irakiske grensen. Ingen – hverken Syria, Irak, Tyrkia, den arabiske verden eller vestlige stormakter i området – er interessert i å la dem flykte eller overleve.

Sør i Syria har opprørerne i FSA makten over en stor region langs grensen til Jordan. Den er – gjennom forhandlinger mellom Russland, Iran og Tyrkia – anerkjent som en «de-eskaleringssone», som syriske soldater og russiske bombefly inntil videre holder seg unna.

Og i det sørvestlige Syria konkurrerer flere utenlandske stater om innflytelse og kontroll. Israel har siden 1967 okkupert en stor del av Golan-høydene. Og ifølge avisen Haaretz ba Israel i sommer Russland – Assad-regimets viktigste sponsor – om å hindre Iran og Hizbollah-militsen å komme nærmere våpenhvilelinjen enn 60–80 kilometer. En tidligere leder av det israelske flyvåpenet, Amir Eshel, har nettopp sagt til Haaretz at Israel har angrepet Hizbollah-mål i Syria og Libanon og våpentransporter til bevegelsen nesten 100 ganger i løpet av de siste fem årene.

Russlands motregning

Russland har vært en uvurderlig hjelp for Assad, siden de i 2013 sendte bombefly inn i landet for å hindre et nederlag for den syriske diktatoren.

Siden da har russiske jagerfly ifølge Syrian Observer gjennomført 90.000 bombetokt mot den syriske opposisjonen. Til gjengjeld har Assad lovet Russland at de kan beholde flåtebasen sin og en flybase ved Latakia nordvest i Syria.

– Etter sju år med ødeleggelser, drap og fordrivelse er det på høy tid å oppnå en politisk løsning, akseptert av alle parter i Syria, som garanterer landets territoriale enhet og borgernes sikkerhet, sa jordanske kong Abdullah til den arabiske avisen Asharq al-Awsat for noen dager siden.
Det er litt av en oppgave. Både å få alle disse kreftene med på samme løsning og å sikre Syrias enhet. Assad har fortsatt en et stykke å gå.

Aftenbladet/Politiken

Les også

  1. Assad vinner krigen i Syria, takket være russisk hjelp

  2. Syrias utenriksminister: Seier er innen rekkevidde

Publisert:
  1. Syriakrigen
  2. Hizbollah
  3. Syria
  4. Bashar al-Assad
  5. Sunni

Mest lest akkurat nå

  1. En Sirdal-familie på fire kan få 12.000 kroner til å dekke strømregningen

  2. Innkaller til hastemøte om høye strømpriser

  3. Over en halv million husstander mister TV2

  4. Snø og vind: Kan bli krevende kjøreforhold til fjells fredag

  5. Eliteserieklubb vil kjøpe Jostein Ekeland

  6. Fjerner populær gaveordning på kort varsel