Mannen som vil revolusjonere EU

Yanis Varoufakis har kastet all sin energi inn i en politisk bevegelse som skal gjenskape troen på felles europeiske løsninger. Den tidligere greske finansministeren foreslår en europeisk «New Deal» som skal løse EUs institusjonelle krise.

Publisert: Publisert:

Yanis Varoufakis har spenstige ideer om hvordan Europa - og EU spesielt - kan reddes. Foto: Neil Hall / Reuters Scanpix

Nilas Heinskou

Yanis Varoufakis eier ikke tvil. Det står klart etter få minutter i den 56 år gamle grekerens selskap.

Først presenterer den tidligere greske finansministeren sin dommedagsprofeti for EUs avvikling med stor innlevelse. Den slags fortellinger har man etter hvert blitt vant med, ikke minst fra Europas dyktige populister. Det som følger er man imidlertid ikke fullt så vant med.

Økonomiprofessor

For Yanis Varoufakis er økonomiprofessor, og følger alltid opp med detaljerte løsningsforslag. Og man må holde tunga rett i munnen for å få alt med seg. Varoufakis presenterer sine løsninger på en måte som får dem til å fremstå som den eneste farbare veien ut av elendigheten.

Forrige lørdag var han i Brussel for å holde en tale om «unionens sanne tilstand», i forkant av EU-president Jean-Claude Junckers offisielle «State of the union»-avtale onsdag. Ifølge den tidligere finansministeren er forandringer helt nødvendige om EU skal overleve.

– Etablissementet har en lang tradisjon for dyp benektelse av at det finnes noe råttent i innretningen av vår europeiske sfære. President Macron holder fine taler foran Eiffeltårnet og ved foten av Akropolis, men han gjør ingenting for å bekjempe råttenskapen. La oss ikke glemme at det var tungindustrien som på 1950-tallet skapte EU som et kartell. Det utviklet seg til et stort teknokrati, hvis oppgave var å hjelpe kartellet og holde folket unna makten. Demokratiet er kun et fikenblad for å skjule EUs oligarkiske egenart, dundret Yanis Varoufakis fra scenen i Palais des Beaux-Arts forrige lørdag.

Vil demokratisere EU

Før talen møtte vi ham for et intervju om hans paneuropeiske politiske bevegelse, Diem 25 – kort for «The Democracy in Europe Movement 2025» – som har som mål å demokratisere EU.

Yanis Varoufakis (nummer tre fra høyre) blant andre som demonstrerer sin støtte til EU da Romatraktatens 60-års jubileum ble feiret i mars 2017. Foto: Yara Nardi / Rueters Scanpix

Varoufakis har en annen stil enn andre finansministre. Her på sin BMW motorsykkel. Foto: Petros Giannakouris / AP-foto Scanpix

Varoufakis forklarer at folkets sinne mot etablissementet gjør tiden moden for å samle støtte til store, progressive samfunnsomveltninger.

– Forandringene kommer, uansett hva vi gjør. For den nåværende situasjonen er uholdbar. Forandringer kan være bra, men de kan også være avskyelige. Den europeiske unionen er i ferd med å gå opp i liminga og kommer til å forandre seg uansett om du og jeg liker det eller ikke.

Spørsmålet er om vi ønsker en kontroll over hvordan den skal forandre seg. Og her må vi stå sammen som demokrater, slik at forandringene ikke blir avskyelige, sier Yanis Varoufakis.

Tvangen må vekk

Det uholdbare ved situasjonen er ifølge Varoufakis ikke minst eurosamarbeidet, hvor medlemslandene tvinges til å gjennomføre offentlige nedskjæringer. Det holder de fattigste landene i resesjon, og holder investeringsnivået i de rikeste landene nede.

Det kan godt være at EU igjen kan vise til vekstrater på to prosent, men det gjør ingen forskjell for de millioner av europeere som ikke nyter fordelen av de flotte tallene, påpeker Varoufakis. Ulikheten er enorm, og det er fortsatt stor arbeidsledighet, særlig i de søreuropeiske landene, og særlig blant unge.

– Det er mange i Europa som er klare til å ta et oppgjør med etablissementet, slik du foreslår. Men er de ikke mer tiltrukket av partier som er imot innvandring og fører proteksjonistiske dagsordener enn av den felleseuropeiske agendaen du argumenterer for?

Enkle forklaringer

– Djevelen spiller bedre melodier. Slik har det alltid vært. Folk sier «Jeg vet hva problemet er. Det er jødene! Jødene er ansvarlige for alt som er galt i våre liv. Hvis vi dreper jødene blir alt fint. Eller kanskje ikke jødene, men flyktningene fra Afghanistan eller Syria». Det eneste svaret på denne trusselen er å få nye politiske forslag på bordet. En «New Deal» for Europa. Ting som vi kan gjennomføre i morgen tidlig. Da vil folk undre seg over hvorfor etablissementet ikke gjør det allerede. Og da vil folk begynte å tenke over etablissementets personlige interesser i status quo heller enn å bekymre seg over jødene, flyktningene eller homoseksuelle, sier Yanis Varoufakis.

Inspirasjonen til denne «nye dealen» er, som navnet antyder, den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt, som på 1930-tallet forsøkte å stoppe den store amerikanske depresjonen ved å igangsette store offentlige investeringer og ved å stabilisere banksektoren.

Grønne investeringer

En av Varoufakis’ idéer er å bruke passive sparemidler til grønne investeringer.

– Det kommer ikke til å skje via markedskreftene, fordi pengemarkedet er et meget merkelig marked. Krisen med underinvestering blir selvforsterkende.

Det er et behov for å «kickstarte» det. Vi foreslår en allianse mellom sentralbankene på den ene siden og de offentlige investeringsbankene på den andre. De offentlige investeringsbankene må utstede obligasjoner som sentralbankene må erklære seg klare til å kjøpe opp. Da kan man bruke penger på forskning og utvikling innenfor områder som samfunnet har behov for, som blant annet grønn energi, sier Varoufakis, og tilføyer:

– Det er denne type ting vi foreslår for å komme oss ut av dødvannet. Det vil medføre stabilitet, og håpet vil komme tilbake. Når stabilitet og håp er der, har venstrefløyen en sjanse til å påvirke folk med en progressiv agenda. Slik kan vi tømme vannet fra tanken som nasjonalistiske populister drikker av.

– Man kan nok få politiske «nerder» til å interessere seg for denne type økonomiske forslag, men kan det skape begeistring i den bredere befolkningen?

– Problemet med politikere er at de behandler velgerne som barn. De taler ned til dem og behandler dem som idioter. For meg er det essensielt å se folk i øynene, enten de er taxisjåfører eller sitter i kassa i butikken, for så å spørre dem hva som holder dem våkne om natten. Da forteller de at de frykter for å miste jobbene sine, og at de er bekymret for at de ikke vil kunne gi barna sine gode utdanninger slik at de får ordentlige jobber.

For mye penger!

– Så spør jeg dem om de er klar over at det største problemet i Europa er at vi har for mye penger? Og så forklarer jeg at vi har det høyeste nivået av passive oppsparinger. Penger som står i banken og ikke brukes til noe som helst. Det eneste de gjør er å drive eiendomsprisene i været, slik at deres sønn ikke har råd til å kjøpe et hus. De burde brukes til å investere i utdanning som vil sikre deres sønn en god jobb. Om man snakker slik til dem, kan man fange deres interesse. Men dersom man snakker ned til dem, vil de lukke ørene og se på dårlige tv-programmer i stedet.

Denne lørdagen i Brussel har over 1.000 mennesker valgt bort tv-en for å komme og høre om Diem25’s europeiske visjoner. Målsetningen er en demokratisk reform av EU med større åpenhet om beslutningene som i dag treffes i det skjulte, både av ministere på toppmøter og av ikke-folkevalgte tjenestepersoner i for eksempel den europeiske sentralbanken. Diem 25 mener også at borgere bør kunne stemme til europeiske valg på paneuropeiske valglister.

Et offentlig betalingssystem

Blant de øvrige forslagene i den såkalte nye dealen er en paneuropeisk karbonskatt og en felles arveavgift. Pengene skal blant annet brukes på tiltak mot fattigdom, som for eksempel et matkupongsystem og innsatser for å sikre jobb og bolig til alle.

I det omfattende forslaget finner man også idéen om å opprette et offentlig digitalt betalingssystem i alle europeiske land og dermed utfordre bankenes monopol. Helt konkret skal det foregå gjennom skattemyndighetenes hjemmesider, hvor alle borgere får utlevert en PIN-kode som gjør dem i stand til å overføre penger til staten og til andre borgere. Modellen vil gjøre det mulig for staten å låne direkte fra borgerne når borgerne altså velger å kjøpe den digitale valutaen.

Kontroversiell fyr

Yanis Varoufakis er en kontroversiell skikkelse i europeisk politikk. I 2015 kom han direkte fra den akademia og rett inn som finansminister i den greske Syriza-ledede regjeringen som fikk i oppgave å styre Hellas gjennom den gigantiske gjeldskrisen.

Da Varoufakis møtte opp i EU stakk han seg ut i mengden. Med motorsykkel, lærjakke og blankbarbert isse lignet han ikke noe særlig på sine slipskledde kollegaer. Og han stakk seg like mye ut når han snakket.

Han ville ikke akseptere at EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) skulle diktere nedskjæringer i den offentlige sektoren i Hellas og pålegge landet dyre gjeldspakker.

Etter rundt fem måneder i regjering var imidlertid Yanis Varoufakis ferdig i europeisk politikk. Den greske statsministere, Alexis Tsipras, brøt sitt løfte til velgerne og aksepterte en ny sparekurs som førte til Varoufakis’ avgang.

Skrev bok

Siden den tid har Varoufakis skrevet en interessant bok om sitt slagsmål med EU og Hellas, hvor han refererer til sine fortrolige samtaler med alt og alle i toppen av europeiske politikk.

– I boka beskriver du Emmanuel Macron som en som personlig støtter dine politiske idéer, men som ikke har anledning til å hjelpe. Hvor optimistisk er du til at Macron vil lede EU i den retningen du ønsker?

– Slett ikke optimistisk. Ikke på grunn av hans manglende intensjoner, men jeg frykter at han bruker feil strategi. Macrons idé er å få i stand en avtale med Merkel. Han må levere en germanisering av det franske arbeidsmarkedet og gjøre store kutt i offentlig sektor for å få Merkel med på en slags føderasjon. Men Merkel kommer ikke til å levere, og selv om hun gjør det, vil denne føderasjonen være så tynn at det ville være ubetydelig ut fra et makroøkonomisk perspektiv. Han vil bruke opp sin politiske kapital uten å få noe til gjengjeld, og så vil han bli svært upopulær i Frankrike.

Aftenbladet/Politiken

Publisert: