Største sultkatastrofe siden krigen

Fire land trues nå av den verste sultkatastrofen siden andre verdenskrig. I følge FN er det stor fare for at 1,4 millioner barn dør av akutt feilernæring og sult. Det er like mange som alle nordmenn under 20 år.

Bildet av fem år gamle Mohanned er tatt 12. desember 2016. Han ligger i en sykehusseng i Abs-sykehuset i Hajjah i Jemen. Mohanned har vært syk i over to år, men familien hadde ikke råd til behandling før nå. Mohanneds bror Mohammed, 19 år, hadde lillebroren i fanget sitt i bilen da han ankom sykehuset etter en times kjøretur fra landsbyen. Foto: UNICEF

  • Tor Dagfinn Dommersnes
    Tor Dagfinn Dommersnes
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Selv om katastrofen også forsterkes av tørke, spesielt i Somalia, så er denne katastrofen definitivt menneskeskapt. Av store og små kriger, vold, korrupsjon.

Verst er det i Jemen, der halvparten av befolkningen ikke vet hvordan de skal få tak i det neste måltidet. Men også i Somalia trues så mange som seks millioner mennesker, altså flere enn hele Norges befolkning, av hungersnød.

Les også

FN: - Verden lukker øynene for sultkatastrofen i Jemen

Nå er det alvor

Denne gangene er det alvor. FNs nødhjelpssjef Stephen O'Brien sa til Sikkerhetsrådet sist uke at verden nå står overfor den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig. Det trengs svimlende 38 milliarder kroner innen juli for å hindre en enda større katastrofe.

Ni måneder gamle Ali Abdullah smiler til tross for den alvorlige underernæringen han lider av. Bildet er tatt på Al-Sabeen- sykehuset i Sanaa i Jemen. Foto: Hani Mohammed / AP-foto Scanpix

Men allerede i dag er tragedien et faktum for mange familier i disse landene.

Al-Nahari er fisker og bor i et av de hardest rammede delene av Jemen. Men etter at krigsfly fra Saudi-Arabia begynte å bombe fiskebåter, er det ingen som tør fiske lenger.

Les også

Redd Barna: Somalia på randen av hungersnød

– Krigen har ødelagt familiens eneste inntekt. Nå er jeg uten jobb og uten håp, sier han, ifølge The Guardian.

Al-Nahari er én av de mange som var fattig, men som klarte å brødfø sin egen familie. Nå er dette blitt umulig, og han er avhengig av hjelp utenfra for å overleve.

En helsearbeider veier et lite barn i en UNICEF-klinikk i Baidoa i Bay-regionen i Somalia i februar 2017. Foto: UNICEF

Norge gir

Regjeringen i Danmark har bestemt å gi en ekstrabevilgning 370 millioner kroner til sultofrene i de verst rammede landene. Norge skal ikke gi penger i denne omgang, men Utenriksdepartementets pressesjef Astrid Sehl sier til Aftenbladet at det norske humanitære budsjettet aldri har vært høyere enn nå, og at det har økt med over 50 prosent under denne regjeringen - til over fem milliarder kroner.

Norge har tidligere varlset 135 millioner kroner i humanitær hjelp til Sør-Sudan og 64 millioner kroner til Somalia. Norge skal dessuten delta på en giverkonferanse for Jemen 25. april.

Men hvorfor er det så forferdelig i akkurat disse landene?

Jemens glemte krig

Nesten ingen land er med komplisert enn Jemen. Landet har tidligere vært delt i Nord-Jemen og Sør-Jemen, og de to delene havnet på hver sin side under den kalde krigen.

Les også

Houthi-militsen tok kontroll over flyplass i Jemen

Etter 1990 har det vært én stat, men med stadig rivalisering og kamp mellom nord og sør. Oftest står sjia- og sunnimuslimer på hver sin side.

I nord har houthiene, som er sjiamuslimer, hatt sin maktbase. I årevis har de slåss mot sentralmakten i landet fordi de mener at de blir urettferdig behandlet. De krever blant annet at befolkningen nord i Jemen skal bli bedre representert i statens maktapparat. Houthiene har tilknytning til en opprørsgruppe ved navn Ansar Allah, og følger en retning innen sjia-islam som kalles zaidism. Zaidier utgjør en tredel av Jemens befolkning. De regjerte Nord-Jemen i neste tusen år, fram til 1962.

Høsten 2014 toppet konflikten seg da houthinene tok makten i landets hovedstad Sana gjennom et kupp. Presidenten, Abed Rabbo Mansour Hadi, har flyktet til nabolandet Saudi-Arabia der han forsøker å vinne tilbake makten.

Dette bildet er tatt lørdag 25. februar og det viser underernærte Ali Hassan på ni måneder. Han holdes av moren Fadumo Abdi Ibrahim. I bakgrunnen holder mor Habiba Mohamed Aden sin baby Mohamud Ahmed på seks måneder. Alle har flyktet fra tørken sør i Somalia til en nødehjelpsleir i Mogadishu, landets hovedstad. Foto: Farah Abdi Warsameh / TT / NTB Scanpix

Det er ellers mange rivaliserende grupper/stammer som slåss i Jemen, og både IS og Al-Qaida på den arabiske halvøy (AQAP) er der.

Men kanskje det viktigste er at utlandet har alliert seg på ulike sider. De viktigste alliansene består av Iran og houthiene (sjiamuslimer) på den ene siden og sunnimuslimske Saudi-Arabia, erkefienden til Iran, på den andre.

Iran benekter at de støtter houthinene direkte. Houthinene får derimot direkte støtte fra Iran-vennene i Hisbollah.

Saudi-Arabia vil for enhver pris hindre at houthiene, som nå kontrollerer Sana, skal få kontroll i hele Jemen. USA støtter Saudia-Arabia i krigen, også militært. Totalt er ni arabiske land med i Saudia-Arabias allianse.

Somalia i krise

Somalia er nesten ikke et land. Det har vært krig og lovløshet i landet i flere årtier, og det har manglet både en fungerende regjering, politistyrke og nasjonalt rettsvesen.

Landet består av klaner, og det finnes seks hovedklaner som er delt inn i mindre underklaner. Som slåss.

Mangelen på nasjonale institusjoner gjør at det er opprettet en rekke lokale og regionale domstoler bygget på sharialovgivning. Mange av disse domstolene har slått seg sammen (Union of Islamic Courts - UIC) og disse islamistene har egne militsgrupper og er blitt en maktfaktor i landet.

I 2011 var det en grusom tørkekatastrofe i landet og 250.000 somaliere døde.

– Jeg er fortapt, hvisker somalieren Ahmed Haji og ser fortvilet ut over den døende geiteflokken sin. I et forsøk på å flykte fra tørken har Ahmed Haji nå vandret tusenvis av kilometer med geiteflokken sin, som en gang talte 1.200 dyr. – De dør én etter en, og jeg tror ikke de gjenværende vil overleve mer enn to måneder, sier 30-åringen til nyhetsbyrået AP. Foto: Ben Curtis / TT / NTB Scanpix

Norge har gitt mye penger til Somalia. Ifølge Aftenposten har det hjulpet svært lite på demokratiutviklingen at Norge har brukt 1,6 milliarder kroner på bistand til Somalia siden 2012. Dette var året det ble opprettet en samlingsregjering støttet av de internasjonale samfunnet.

Det ble holdt valg i februar 2016, men det var bare nasjonalforsamlingens 329 medlemmer som fikk stemme, ikke hele folket.

Presidenten utnevnte deretter Hassan Ali Khaire til ny statsminister. Han har både norsk og somalisk statsborgerskap. Han kom til Norge som flyktning på slutten av 1980-tallet.

Al-Shabab krigerne

De militante islamistene i Al-Shabab utgjør en stadig trussel mot befolkningen og sentralregjeringen.

USA har involvert seg i konflikten, hovedsakelig på grunn av den strategiske plasseringen i forhold til Persiabukta og oljetrafikken der.

Borgerkrigen i Somalia er delvis en fortsettelse av konflikten mellom nabolandene Etiopia og Eritrea. Etiopia har støttet regjeringens kamp mot islamistene i UIC. UIC får våpen fra Eritrea.

Globalis.no har en grundig gjennomgang av konfliktene i Somalia og Jemen.

Tragedien Sør-Sudan

Sør-Sudan er verdens yngste stat, etablert i juli 2011. Siden har det gått fra vondt til verre.

Da staten fødtes var geriljabevegelsen SPLA det nærmeste man kom en statlig struktur. Da krigen mot den felles fienden var over, startet en voldsom maktkamp, og fra 2013 borgerkrig, mellom den første presidenten Salva Kiir og visepresident Riek Machar.

Det kom i stand en fredsavtale i august 2015, og visepresident Nachar ble gjeninnsatt i april 2016, men rebeller har fortsatt å krige uten ham som leder. Krigen har skapt og forsterket mange lokale konflikter mellom ulike grupper i Sør-Sudan, og folket lider.

14. februar uttalte FN at seks millioner i Sør-Sudan trues av sultedøden. Og en uke seinere erklærte FN hungersnød i en land for første gang på seks år. Krigen, tørke og flom er direkte årsaker.

Nigeria og Boko Haram

I følge FNs nødhjelpssjef Stephen O'Brien er 10,7 millioner mennesker i Nigeria rammet av sultkatastrofen.

Boko Haram er drevet noe tilbake i landet, men fortsatt herjer gruppen både i Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger.

Sultkatastrofen rammer hardest i den nordøstlige delen av landet, i Borno-staten.

Publisert:
  1. Boko Haram
  2. Sør-Sudan
  3. Somalia
  4. Al-Qaida

Mest lest akkurat nå

  1. 35 nye smittetilfeller på Nord-Jæren - seks pasienter i respirator på SUS

  2. Åpningen av Auglends­tunnelen utsettes med ett år

  3. Frp: – En helt forferdelig situasjon familien har havnet i

  4. Mange bruker el­tann­børsten feil. Her er tre pusse­triks som kan spare deg for tusen­lapper

  5. Høyeste bensinpris på over et år

  6. Vil koronateste elever to ganger i uken