Menneskesmuglerne har fortsatt fritt spillerom i Libya

Europas forsøk på å få Nord-Afrika til å kontrollere sine grenser har ikke hatt noen synlig effekt. Det kommer stadig flere båter over Middelhavet, og selv EUs egne byråkrater tviler på at menneskesmuglerne kan stanses.

Flyktninger fra forskjellige afrikanske land venter på hjelp ombord i en overfylt gummibåt utenfor Libya. Bildet er tatt 4. mars i år.
  • Rasmus Bøkeskov Larsen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Ytterligere 22 migranter mistet nylig livet da de forsøkte å komme seg til Europa fra Libya, men de døde ikke av drukning som så mange andre. De rakk faktisk aldri å komme seg ut på Middelhavet.

Les også

Nær 150 kan ha druknet i nytt forlis i Middelhavet

I stedet ble de drept i en skuddveksling ved kysten. Ifølge IOM, FNs organisasjon for migrasjon, var det rivaliserende grupper av menneskesmuglere som åpnet ild mot hverandre i en intern kamp for kontrollen over et ytterst lukrativt marked.

IOM mener at det er nok et tegn på at menneskesmuglingen øker i Libya, og at det har ført til økt konkurranse.

15.760 er reddet

– Det skaper alle mulige former for aktiviteter i smuglerindustrien, og tilsynelatende har det nå nådd et nivå hvor vi ser voldelige skuddvekslinger, sa Joel Millman, talsperson for IOM, under et pressemøte i Genève.
I årets første to måneder har 15.760 migranter og flyktninger blitt samlet opp av europeiske redningsoppdrag i Middelhavet. Det er en økning på 50 prosent i forhold til januar og februar 2016.

Og som i fjor er ruta særdeles risikabel. 477 døde migranter har blitt hentet opp av Middelhavet i 2017, mens ytterligere 140 har blitt skyllet opp langs den libyske kysten.

Les også

Norge fortsetter innsatsen i Middelhavet

Dermed er det ingenting som inntil videre tyder på at EUs planer for å bremse migrasjonen fra Afrika har vært noen suksess. Etter rekordåret 2016, hvor det ankom 181.000 migranter og flyktninger til Italia fra Nord-Afrika, satte EU-lederne seg en klar målsetting om å få bremset migrasjonen.

– Vi skal klare å lukke denne bakdøren inn i Europa, sa Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen under EU-toppmøtet på Malta i starten av februar.

De venter på hjelp utenfor kysten av Libya. 477 druknede migranet er tatt opp av Middelhavet hittil i år.

– Komplett kaos

Sommeren 2015 satte EU i gang «Operation Sophia», hvor europeiske flåtefartøyer ble satt i arbeid i Middelhavet. Oppdraget gikk ut på å bremse menneskesmuglingen fra Nord-Afrika, men den har ikke kunnet vise til noen konkrete resultater. Krigsskipene har i stedet endt opp med å fungere som redningsskøyter som samler migranter opp fra havet.

Derfor vil EU-lederne flytte kampen mot menneskesmuglerne på land, i Afrika, og det har blitt satt unna 200 millioner euro (omtrent 1,85 milliarder kroner) til formålet.

På EU-toppmøtet på Malta ble de enige om flere «akutte, operasjonelle tiltak» som særlig handlet om å presse Libya til å øke sin grensekontroll og støtte innsatsen for trening av landets kystvakt.

Reelt er det imidlertid snakk om EU-støtte til en innsats som land som Italia og Storbritannia har vært i gang med lenge – uten at det har hatt noen slags synlig effekt på menneskesmuglingen.

Problemet er at myndighetene Europa skal samarbeide med ikke har kontroll over mye i det konfliktrammede Libya. Det fremgår tydelig i en hemmeligstemplet EU-rapport som ble utarbeidet i forkant av toppmøtet på Malta og som nylig ble lekket til pressen.

I rapporten fremhever EUs spesialister fra det særlige grenseoppdraget for Libya alle sine opplysninger om Libyas sikkerhetsapparat og grensekontroll. Det fremgår blant annet at hæren «ikke har komplett kontroll» over 80 prosent av sine styrker, mens grensekontrollen «er i en tilstand av komplett kaos».

Politiets enhet mot ulovlig immigrasjon «har store vanskeligheter med å utøve sin autoritet» utenfor sine kontorer i hovedstaden Tripoli, og mange av forvaringssentrene for migranter blir styrt av militsgrupper.
Derfor konkluderer rapporten at «det er usannsynlig at noen institusjon (…) vil kunne absorbere og utnytte trening og utstyr på en bærekraftig måte».

1700 kilometer uten radar

Det er særlig den libyske kystvakten EU ønsker å styrke. Rapporten understreker imidlertid at kystvakten har langt å gå for å kunne fungere effektivt, blant annet fordi mange av den libyske kystvaktens ressurser ble ødelagt av NATOs bombefly under opprøret mot Muammar Gaddafi i 2011.
Ifølge rapporten har Libya ingen fungerende radar for å overvåke landets 1.700 kilometer lange kyststrekning, og kystvaktens seks patruljeskip er ikke i bruk. To ble senket av NATO, og de fire øvrige er for tiden til reparasjon i Napoli i Italia. Derfor har den libyske kystvakten kun tre fiberglassbåter og et uspesifisert antall gummibåter til rådighet.

Kystvaktens problemer er imidlertid ikke begrenset til materielle mangler. Ifølge eksperter og journalister som har undersøkt forholdene i Libya er kystvakten – som alle andre libyske myndigheter – infiltrert av menneskesmuglere.
– Det er så store penger i menneskesmuglingen at det selvfølgelig er folk i myndighetene som er involvert i det. Slik har det vært siden Gaddafis dager, sier Hans Lucht, seniorforsker ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS).
– Smuglerne trives i kaoset i Libya, og de forsøker selvfølgelig å beskytte sine forretninger ved å inngå allianser med særlig militsene, som styrer mange av de områdene båtene seiler ut fra, forklarer Hans Lucht, som forsker på migrasjon og har særlig fokus på Libya.
Selv tror han ikke på at EUs tiltak vil forandre situasjonen i 2017.
– Det er lett å si at man vil styrke de libyske myndighetene, men i praksis er det vanskelig å ha noen tro på at det vil fungere.

Aftenbladet/Politiken

Publisert:
  1. Menneskesmugling
  2. Grensekontroll
  3. Migrasjon
  4. Libya
  5. Malta

Mest lest akkurat nå

  1. Åpner i morgen: Slik blir den nye brannstasjonen ved Motorveien

  2. Full klinsj igjen: Går hardt ut mot Viking-speakeren

  3. Kilder til Aftenbladet: – Ingen nedstengning av samfunnet

  4. Snart øker takstene i bomringen

  5. Har kontroll på brannen, vil fort­sette etter­slukking i flere timer

  6. Wiig gartneri sier opp 15, stenger all vinterproduksjon av tomat og agurk